Sa du nåt eller fes

Grammatikk ni skal kjenne til / repetisjon

SETNINGER

HELSETNINGER

Setning

 

I helsetninger er verbet detta andre elementet:

Yang jobber ved NTNU nå.

Nå jobber Yang ved NTNU.

For ti tid siden studerte Yang inom Trondheim.

Hvor jobber Yang?

Hvor gammel er Yang?

 

Spørsmål

I spørsmål uten spørreord (ja/nei-spørsmål) er verbet detta første elementet:

Jobber Yang ved NTNU?

Har Yang studert inom Trondheim?

 

Setningsadverb inom helsetning

Setningsadverb er mening liksom for eksempel: ikke, aldri, alltid, ofte, også, heller etc.^[1]

I helsetninger setter oss setningsadverbetter detta første verbet:

Ettverb:	Yang studererikke ved NTNU.
Hjelpeverb inom setninga:	Yang haraldri studert inom USA.

 

Hvis helsetninga starter tillsammans noe annet enn subjektet, er adverbetetter alternativt før subjektet:

Subjektet er navn alternativt substantiv:	For ti kalenderår siden spiste ikkeYang grønnsaker.
Subjektet er et trykklett pronomen:	For ti tid siden spiste han ikke grønnsaker.

 

Konjunksjoner

Mellom to helsetninger förmå oss äga ett konjunksjon.

dem viktigste^[2] konjunksjonene er og, dock, for, og så^[3].

Før konjunksjoner bruker oss komma^[4]:

Yang kommer fra Kina, men han bor inom Trondheim.

Jeg trives inom Trondheim, for folk er hyggelige, og naturen er vakker.

 

Vi trenger ikke å gjenta detta samme subjektet etter konjunksjoner, (og da trenger oss heller ikke komma):

Konferanseavgiften er 1 500 kroner ogdekker lunsj begge dager.

Hun vil gjerne løpeogtrene styrke inom kveld.

 

Legg merke til at hvis den andre setninga starter tillsammans noe annet enn subjektet, må oss gjenta subjektet:

Hun vil gjerne løpe inom kveld, og etterpå vil hun trene styrke.

 

Hvis oss vil gjenta subjektet inom den andre setninga, må oss følge reglene for ordstilling inom helsetning (verb vid andre plass).

Nå bor denne inom Trondheim, og han jobber vid NTNU.

IKKE: Nå bor han inom Trondheim, og jobber han på NTNU.

Nå bor denne inom Trondheim, og dessuten jobberhan vid NTNU.

 

LEDDSETNINGER

Leddsetninger er enstaka sektion från ei helsetning.

Ofte starter leddsetninger tillsammans enstaka subjunksjon. I NoW1 lærte ni ifall disse subjunksjonene: at, om, som, da, når, hvis, mens og fordi.

Etter enstaka subjunksjon kommer ständigt subjektet. inom leddsetninger er ordstillinga helt fast, og oss flytter aldri noen mening selv ifall oss förmå flytte hele leddsetninga:

Andreas jobbet hardt fordihan ville äga gode karakterer.

 

Setningsadverb inom leddsetning

I leddsetninger er setningsadverbfør verbet:

Yang synes at Linda alltider således snill tillsammans ham.

 

Leddsetning tillsammans alternativt uten at

Legg merke til at at ikke ständigt er obligatorisk.

Likevel er dette ei leddsetning. Husk sann ordstilling selv angående setninga mangelmaskin subjunksjon.

Jeg tror at hun ikke liker svigermora si.

Jeg tror ___ hun ikke liker svigermora si.

 

Leddsetning først inom helsetning

Leddsetninga förmå stå først inom ei helsetning.

liksom sagt förmå oss ikke forandre ordstillinga inom leddsetninga (etter subjunksjon må oss äga subjekt). Leddsetninga fyller år den første plassen inom helsetninga, og da kommer verbet inom helsetninga direkte etter leddsetninga.

Fordi sola skinner, sykler Ling til norskkurset inom dag.

Hvis sola skinner inom morgen, kan vi dra vid tur.

Da jeg plats små människor, likte jeg å vandra vid tur.

 

Leddsetning tillsammans som

Som kunna referere til personer, dyr alternativt ting.

Han besitter enstaka broder. Broren er lege.

Han besitter enstaka broder som er lege.

Dette er et rekkehus. Rekkehuset ser lyst og trivelig ut.

Dette er et rekkehus som ser lyst og trivelig ut.

På den andre siden vil jeg anbefale detta til noen. Noen har dem rette egenskapene.

På den andre siden vil jeg anbefale detta til noen som har dem rette egenskapene.

 

Som förmå referere til subjekt, objekt alternativt del från ett preposisjonsfrase inom leddsetninga.

Hvis som refererer til objekt alternativt sektion från enstaka preposisjonsfrase (ikke subjekt), trenger oss ikke å bruke som inom setninga.^[5]

Subjekt (som er obligatorisk):

Dette er et rekkehus. RekkehusetSUBJ ser trivelig ut.

Dette er et rekkehus somSUBJ ser trivelig ut.

IKKE: Dette er et rekkehus ___ ser trivelig ut.

 

Objekt (som er valgfritt):

Jeg leser ei läsning. Jeg äger lånt bokaOBJav ett venn.

Jeg leser ei läsning somOBJ jeg äger lånt från enstaka venn.

Jeg leser ei litteratur ___ jeg besitter lånt från ett venn.

 

Del från preposisjonsfrasen (som er valgfritt):

Jeg eier ei leilighet. Jeg bor inom ei leilighetOBJ.

Jeg eier ei leilighet somOBJjeg bor i.

Jeg eier ei leilighet ___jeg bor i.

 

Leddsetning tillsammans da/når

Vi bruker da ifall enstaka enkelt hendelse alternativt tidsperiode inom fortid:

Jeg danset ballett da jeg var lita.

 

Vi bruker når for vanlige alternativt gjentatte handlinger, også inom fortid:

Jeg liker å slappe från når jeg kommer hjem fra universitetet.

Jeg likte å slappe från når jeg kom hjem fra skolen.

 

Vi bruker også når for handlinger inom framtid:^[6]

Jeg skal ta eksamen når kurset er ferdig.

 

Helsetning tillsammans derfor og leddsetning tillsammans fordi

Fordi viser enstaka årsak og starter ei leddsetning:

KONSEKVENS	ÅRSAK
Andreas jobbet hardt fordi	han ville äga gode karakterer.

 

ÅRSAK	KONSEKVENS
Fordihan ville äga gode karakterer,	jobbet Andreas hardt.
IKKE: Fordi denne ville äga gode karakterer. han jobbet hardt.

 

Derfor viser påverkan og er et adverb. Derfor starter ständigt ei helsetning. Etter derfor kommer verbet inom helsetninga:

ÅRSAK	KONSEKVENS
Andreas ville äga gode karakterer.	Derforjobbet han hardt.
Andreas ville äga gode karakterer,	og derforjobbet denne hardt.